Mercedes var navnet på en av døtrene til konsul Emil Jellinek – østerriksk utsending med en behagelig posisjon i Nice.

Jeg tror ikke han hadde behov for å spe på renteinntektene fra arven, men det å være assosiert med den moderne automobilen var stas og prestisje rundt det forrige århundreskiftet.

Så han var ikke bare representant for dobbeltmonarkiet Østerrike Ungarn, han var også representant for Daimler i Tyskland.

Der nede på Rivieraen så han tydelig hva som skjedde i bransjen, det tok ikke mange dagene etter at en av de toneangivende franske fabrikkene hadde vist en ny modell før den trillet opp og ned på Promenade des Anglais.

Konsulen sendte et ganske skarpt brev til Stuttgart der han beskrev hva han syntes herrene Daimler og Maybach burde gjøre for å oppnå en tetposisjon i dette jåle-markedet. Tett oppfulgt av telegrammer gjennom hele året, konsulen besøkte sågar fabrikken et par ganger for å sikre at de fulgte hans bestilling.

Resultatet var det som tyskerne i dag kaller «verdens første moderne bil» (noe som selvfølgelig kan diskuteres) – og som ble oppkalt etter datteren til Jellinek.

(Den andre datteren het forresten Maja, og ble til en Austro Daimler ikke lenge etter – den første bilen med forbrenningsmotor konstruert av Ferdinand Porsche. Jenter som satte spor etter seg!)

Bilen Jellinek bestilte dukket opp i 1901.

Akkurat i tide til Nice Speed Week i mars.

Mercedesen viste klart at nå var ikke bilen lenger en forfinet hestevogn med en motor et eller annet sted. Nå var den et rendyrket mekanisk produkt der man ikke hadde sett i speilet.

Her var det lavt tyngdepunkt, motor og girkasse langt fremme i en spesialbygd ramme, og riktignok var bakhjulene drevet av kjeder – men det var ikke noe handicap på den tiden.

35-hesteren vant det den skulle med Wilhelm Werner i spissen for en armada av fem biler.  Selv om bilen ble bygget som en ren racerbil ble den etter hvert underlaget for en rekke forskjellige biltyper, fra to-seters rå racere til enorme limousiner.

Vi hadde gått inn i Mercedes-alderen, sa en av de pompøse franske arrangørene i Nice det året. 

Tilbake til i dag.

Daimler har lenge hatt en liten design-satellitt ved Como-sjøen. Et veldig spesielt sted der geniale ting ble skapt uten at kapteinene fra Stuttgart blandet seg for mye opp i det som skjedde.

I bilindustrisammenheng var dette virkelig en designer-idyll.

Men siden avdelingen var forlagt i en stor villa som er fredet, kunne man ikke utvide, så det ble i stedet bygget opp en ny design-vorte i Sophia Antipolis, like ved Nice og vegg i vegg med Toyotas europeiske design-hub ED2 som de har hatt der i snart 20 år.

Det var i anledning åpningen der at de hadde bygget en Vision Mercedes Simplex som en hyllest til den originale kjempen.

Med elmotor og en sterk grad av nedskalerte detaljer ble selvfølgelig ikke konseptbilen like mektig som originalen (som jeg nettopp hadde hilst på, på Daimlermuseet, en ukes tid i forveien).

Det eneste den gamle og den nye egentlig hadde felles var at begge var komplett blottet for fett og overflødige detaljer. Og så var det selvfølgelig noe med å sitte høyt oppe og åpent med utsikt over et panser som fortalte at dette var alvor.

Så hvorfor konsernets designsjef, Gorden Wagener, også her skulle blande inn sine vanlige floskler om «den merkespesifikke luksusen som Mercedes-Benz representerer» begriper jeg ikke. Ifølge han er det bare Mercedes-Benz som til de grader «er i stand til å skape den fysiske symbiosen med historie og fremtid».

Spør du meg syns jeg Vision Mercedes Simplex heller burde symbolisere konsernets visjoner om å gjøre alt så magert og enkelt som mulig for – mens det fremdeles er tillatt – å bygge biler for folk som først og fremst er interessert i kjøring for kjøringens egen skyld.

Ikke glem at Simplex-navnet også indikerte at her var det ikke mye overflødig eller komplisert. 

Men mager kjøreglede fra Untertürkheim tror jeg nok vi kan glemme. Og noen original 35-hester finner du nok ikke på noen låve lenger.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside