Vantablack heter overflaten – egentlig (det kunne du vel regne med) utviklet for militære formål. 

Dette er forresten ikke en overflate du smører på med pensel eller sprøyte heller. Navnet, VANTA, forteller egentlig hva det dreier seg om: Vertically Aligned Carbon Nanotube Arrays.

Overflaten er altså en enorm samling rør av svart karbon som «spiser» opp lyset ved å reflektere det lenger og lenger ned i røret til det til sist har så godt som forsvunnet – og faktisk blitt gjort om til varme.

Vi snakker ganske interessante dimensjoner her – 5000 av disse rørene, lagt konsentrisk, vil måle like mye som tykkelsen på et av hodehårene dine.

Men lengden av dem er faktisk mellom 14 og 50 mikrometer, så jeg antar man kunne føle en ganske ru overflate (jeg fikk ikke prøve).

Men glem kjemien og glem historien (ganske fersk forresten, vært i bruk på militære formål i 3-4 år) og bli med til Frankfurt der BMW hadde gått sammen med Surrey NanoSystems – det er de som har utviklet materialet – om å bygge denne spesielle bilen.

Det vil si, det var egentlig ikke BMWs greie heller, det var et av datterselskapene deres som hadde stått for stuntet.

Designworks er et selskap som jobber uavhengig av bilfabrikken og designer for alle som trenger slike tjenester. Der hadde Hussein Al Attar, som er selskapets ansvarlige for bildesign, funnet ut at dette kunne være gøy.

Designere er jo eksperter på å ta i bruk optiske tricks for å gjøre en bil lenger eller bredere eller lavere eller mer muskuløs enn den egentlig er.

Her har Al Attar klart det kunststykket å gjøre noe så stort som en X6 komplett to-dimensjonal. Der den sto ante du ikke at det var noen dybde i den formen du glante på. Den var fullstendig flat.

Det var bare kontrastene, grill, lykter, hjul, som ga noe som helst inntrykk av at det var flere dimensjoner på gang her.

Hva poenget var, vet jeg imidlertid ikke. Bortsett fra at det var fascinerende å bli spilt et nytt optisk puss – og dessuten er det jo litt prestisje i at jeg har sett noe som du ikke har sett.

Selv om jeg strengt tatt altså ikke har sett det.

PS!
Jeg nevnte at materialet ble brukt av forsvarsindustrien (som den så pent heter). Men den er også brukt i kunst. Av Anish Kapoor, ikke ukjent billedhugger, billedkunstner, kunstmaler, arkitekt, scenograf – blant annet. Og av Se og Hør fraksjonen kjent som en av verdens rikeste kunstnere.

Han har brukt Vantasvart og kjøpte faktisk kunstnerisk enerett til å benytte materialet. Noe som førte til en skikkelig beef med Stuart Semple, en annen kunstner jeg har ganske mye sans for. Semple ville gjerne bruke litt av Kapoors über-svarte men fikk et klart nei. 

Semple svarte med å utvikle PINK – verdens pinkeste pink – og alle som ville kjøpe litt av den måtte underskrive på at «you are not Anish Kapoor, you are in no way affiliated to Anish Kapoor, you are not purchasing this item on behalf of Anish Kapoor or an associate of Anish Kapoor. To the best of your knowledge, information and belief this paint will not make its way into that hands of Anish Kapoor.”

Allikevel fikk Kapoor tak i noe av den, malte pekefingeren sin med den og postet det hele på Insta med «up yours #pink».

Men i miljøet var det i hvert fall Semple som vant, han utviklet først verdens glitreste glitter, og for to å siden kom han med Better Black – nesten like imponerende som Vanta, og dessuten tilgjengelig for alle, og enkel å bruke.

(Nytt innslag i BilNorges Glimt fra Moderne Kulturhistorie)

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside