Historien er lang (og ikke fullt så enkel som den noen ganger høres ut) men det er altså om Harald A. Møller som dro fra Trondheim da hans arbeidsgiver, AS Maskinagentur fikk problemer.

Men i stedet for å dra rett opp til svogeren sin, som jobbet hos Bertel O. Steen, dro han innom Kolberg, Caspary & Co. Og ble ansatt på flekken.

Vi er i 1923, han ble fort sjef for selskapets rekvisita- og dele-avdeling, men blandet seg selvfølgelig borti bilsalget også. KC var Norges eldste bilimportør.

På 30-tallet begynte Chrysler å se seg om etter lokale sammensettere. De fikk en avtale med den gamle Scania-fabrikken på Kambo, derfra kom det Plymouther, og med den tradisjonsrike Strømmen Værksted som begynte med Dodge.

Strømmen kunne nok bygge, men var ikke gode på å selge, så etter hvert tok KC seg av den jobben. Og etter hvert lagde KC og Strømmen et felles selskap, Strømmen Auto, der Møller ble sjef.

Spol frem til 2017.

Møllers samling av historiske biler var også i ferd med å bli tilført en Th!nk fordi Jan Møller – sønn av grunnleggeren – hadde vært aktivt involvert i oppstarten av denne pioneren («og ikke angret et sekund» på tross av at det ble ganske dyrt for ham).

Men oppi alle Folkevognene og Skodaene og Audiene var det et stort, stygt hull: Strømmen Dodgen.

Jon Røhrt, selskapets mann på historie og kultur, var på sporet. Men det var mange blindspor. Han hadde jo visse krav. Det måtte være en aktuell årgang, fra så tidlig som mulig i Møllers aktive Dodge-periode.

Det måtte være en bil som var satt sammen på Strømmen, og ikke bare en tilfeldig importbil. Og det måtte være en som var solgt av Strømmen Auto ved Holbergs Plass – ikke fra en av de mange forhandlerne.

Og så – husk at dette ble etterhånden et prosjekt som virket komplett umulig – dukket den riktige bilen opp på noe så banalt som Finn.

Bilen de dro ned til Råde for å se på hadde ikke gått siden 60-tallet, men var lagret akseptabelt. Den var kjøpt fra Strømmen Auto 29. april 1936 – snaue to uker etter at Møller overtok ansvaret for selskapet.

Full eierhistorie (Møller er syvende eier) til de grader at Jon Røhrt fant niesen til første eier. Hun tok lappen på denne B 6402 i 1948.

Bilen ble vist frem for publikum i rå tilstand for et års tid siden. Forbausende komplett, men det var åpenbart at den måtte tas fra bunnen av.

Det skal jeg si har skjedd. Under ledelse av Caspar Hille. Jobben hans er å lede Møller-skolen, en av de største læreplassene for bilfag i Norge.

– Vi kunne selvfølgelig sendt den til Polen, og fått tilbake et brukbart skall, men i stedet så vi oss rundt og fant ut at vi hadde masse fagkunnskap i organisasjonen og mange fasiliteter vi kunne bruke, forteller han.

Hvor mange som har vært innom det omfattende (meget omfattende, viste det seg, da man begynte å plukke den fra hverandre) restaureringsarbeidet er det vel ingen som vet, men det er helt klart at det også er en rekke lærlinger som nå har fått opp øynene for håndverks- og tekniske fag som er i ferd med å forsvinne, men som vi bør ta vare på.

Det kan (bør?) skrives en bok om hele arbeidet og det praktfullt patinerte sluttresultatet, og om de spesialtjenester man faktisk kan finne på bortgjemte verksteder i Norge.

Og Jon Røhrt kan skrive Bind II om alt som klaffet – og ikke klaffet. Om letingen etter panser-pryden, for eksempel, som kom i gang fordi Jan Møller var helt sikker på at han husket hvordan det skulle være.

«Alle» var til stede da praktresultatet ble presentert. Ikke minst styreformann og ny administrerende direktør for Møller Mobility (det var noe Møller-kultur-symbolsk i det, at hans første innsats i full offentlighet var å ta del i noe som virkelig har med røtter å gjøre) og store deler av Møller-familien.

Og her er vi ved dagens andre markering.

Med Dodgen i hus anser Jon Røhrt dette kapitlet som avsluttet. Nå trekker han seg tilbake. Han har riktignok vært pensjonist i flere år uten at det har vært spesielt åpenbart for dem som har fulgt med på disse kultur-sporene.

På Dodge-seansen overlot han ansvaret til en annen som burde ha de beste forutsetninger for å føre kulturen videre og ta vare på røttene, Mia Møller (ekstremt hestekraft-interessert). 

Og passende nok ble han takket av, av Morten Møller – barnebarn og far til Mia.

Jeg skal la henne få noen uker på seg, så skal jeg begynne å minne henne om at i Møller-historien finner vi både MAN og Magirus.  Husets egen bilsamling er, på tross av hva noen later til å tro, langt fra komplett.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside