Det var mange som fikk ekstra tenning da de hørte at Simon Kidston skulle vise biler på Retromobile for første gang.

Han er en av disse gjengangerne i det øvre sjiktet av dyer biler, en fyr som vel har flere historier og anekdoter enn de fleste, som han forteller ganske høyt og flytende på de fleste språk.

Han slo til som ventet, med en overflod av Miuraer, på en utstillingsarena designet av en av dem som står bak scenografien på Goodwood – en annen fast adresse på fin-bil karusellen, og han kunne bl.a. presentere den neste eldste Miura i verden, den eneste originale roadster-Miuraen, SVJ Miuraen som Shahen av Persia brukte på sine skiferier i Alpene – han hadde til og med det Miura-chassiset som ble vist på Genève-utstillingen i 1966.

Sorry – sammen med et lilla gulvteppe ble sju Miuraer (tror jeg det var) i overkant for meg.

Litt morsommere ble det på standen til Lamborghini Polo Storico, den delen av Lamborghini som tar seg av de klassiske versjonene.

Gi dem penger nok og et år eller to, så blir bilen din bedre enn da den var ny – og selvfølgelig original. Det er jo produsenten som har produsert den.

Der var det også gedigent cocktailselskap kvelden før åpningen, men her var formålet ganske konkret. FIA-presidenten, Jean Todt, skulle få overlevert nøkkelen til sin nyrestaurerte Miura, chassis nummer 3673.

Hvorfor mannen som sendte Ferrari til himmels med Michael Schumacher bak rattet skulle velge en Lamborghini? «En gammel drøm».

(For rettferdighetens skyld: han eier en og annen Ferrari også, blant annet en åpen 250 SWB.)

Denne bilen, rød og med gull nede, er en av de morsomme italienske fenomenene som gjør det utrolig vanskelig for de som skal ha det som er dønn originalt.

Chassisnummeret tilhørte opprinnelig en Miura S som en fyr i Sør-Amerika totalet, så ble den sendt tilbake til fabrikken og en annen bil ble utstyrt med samme chassisnummeret for å omgå litt import- og avgifts- og skatteregler i det landet original-chassisnummeret var oppført i.

Så dette er da en bil som er bygget opp som #3673 i den andre utgaven. Akkurat her er vist ting på stell, men man skal aldri se bort fra at plutselig dukker det opp enda en Miura, kanskje til og med en S-modell, med det samme nummeret. Bygd opp fra 3 kg rester fra den opprinnelige, totalskadde bilen.

Klart det finnes flere biler i mange millionersklassen med «samme» identitet. Bare ikke snakk om det, for da raser verdien.

Bilen til Todt ble overlevert av Lamborghini-sjefen selv – Stefano Domenicali sto i spissen for overføringen – og noen av dem som faktisk hadde jobbet på bilen var også med, ikke spesielt imponerte. For dem er en «ny» Miura nesten hverdagskost.

Men en som virkelig fortjente litt applaus var Rémi Dargegen som hadde fotografert bilen en søndag ettermiddag i Paris – blant annet utenfor hovedkvarteret på Place de la Concorde, der FIA holder til og Jean Todt regjerer.

At han hadde klart det, og holdt bildene fri for tittere på en tid hvor det vanligvis kryr med folk, er ubegripelig.

Og – ikke for å være ondskapsfull – det er egentlig også ganske ubegripelig hvordan Jean Todt – han er jo bare så vidt 170 – skal klare å få oversikt fra førersetet i denne bilen. Jeg husker hvilke problemer jeg hadde med mine 180 pluss.

Men egentlig – Miura ble det for mye av denne gangen, både for meg og kameraet mitt. 

De to Lamborghiniene jeg falt for på Retromobile i år, var den nesten Scagilone-originalen, en 400 GT fra 1966, som Polo Storico nå jobber med, og som de også hadde tatt med seg til Paris. Chassisnummer 0592 – den kommer til å bli aldeles nydelig.

Og så Tourings aller siste karosseri før de konket i 1966. Deres Flying Star, bygget på et litt kortere frontmotorchassis, med ganske kantede linjer, og helt klart en forløpet for våre dagers kombi-coupéer.

Ikke nydelig, men skal si den pekte fremover.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside