Jeg har vært inne på det et par ganger. Essen er i ferd med å bli et Motor-Mekka. Hvis de kunne hente inn motorsykkelutstillingen fra Köln og lastebilutstillingen fra Hannover også – hadde byen vært komplett. Hvem bryr seg da om en nybilutstilling i Frankfurt hvert annet år?

Nå hadde ikke Motor Showet klart seg uten hundrevis av dedikerte kunstnere der.

Hvert show, enten det er høstens, som konsentrerer seg om sport og flærr, eller det er vårens, der vi får servert klassikere, er hovedattraksjonene alltid de nye overraskelsene som popper opp fra garasjer og verksteder over hele dette store landet – og litt fra nabolandene også.

Jeg har tidligere sagt at nærmere SEMA i Las Vegas kommer man ikke, men det er ting her som overgår SEMA også. Der finner du ikke en Opel Combo fra 1998 komplett bygget om, med en 350-hesters Porsche Boxster-motor bak, og en mer enn 100 år gammel Opel symaskin montert i det opprinnelige motorrommet.

Hele varerommet er også innredet som en systue – den flygende skredder.

Skinnklær
Eller hva med han som ikke kunne nøye seg med å fjerne B-stolpen fra en stor Audi, men likegodt fortsatte og kledde hele interiøret med det nydeligste skinn.

Og tro ikke at han ga seg der heller, for så var det bagasjerommet som ble utstyrt like smakfullt, og da – det er jo ganske naturlig – lot han motor og motorrom behandle på samme måte.

Spør ikke meg om hva slags materialer som ble brukt, og om disse bilene i det hele tatt kan biles med – men det er åpenbart at skinn-aktig var tingen i år.

Fem-seks biler fant jeg med den type innsats – den mest imponerende var en Up med skinn, delvis skinn med preg i, over hele utsiden, og alt inni – inklusive maskinavdelingen. Nå fikk jeg riktignok ikke sett den under.

Butikker
Nå er det ikke bare de private som bidrar. Bilfabrikkene er der – Skoda brukte rallybiler og et omfattende spoiler-program som alibi for å ha Tyskland-premiere på den nye stasjonsvognen for eksempel, og de store forhandlerne kommer med sine varer.

Brabus hadde verdens mest praktfulle Hans&Hennes-sett. Nyrestaurerte, lyseblå SL-er, en 300 til far og en 190 til mor. Eller var det omvendt?

Og i den andre enden av skalaen fant du splitter nye familietype-biler som du måtte studere nøye for å finne ut hva de var.

Paykan, fra Iran. Hvor lenge disse har stått usolgt på lager aner jeg ikke, men hvor ellers kan du finne en flunkende ny Hillman Hunter? Og hvis du antyder at det ikke er Show, så bør du finne deg en bilutstilling.

Spesialbilene
Nå gjør arrangørene litt selv også. Som regel pleier de å ha et tema, og som regel klarer de å hente inn noen ganske spesielle biler av den typen man ikke ser så ofte – eller av den typen man gjerne ser igjen.

Spsialseksjonen besto denne gangen av en munter blanding. Den engelske skreddersømmen på Aston Martin-basis, bygget av en som faktisk heter David Brown og som er så lik en Aston at man må se etter tre ganger for å se at den ikke er det, var der med sin Speedback.

Italdesigns par år gamle Parcour var hentet frem fra kjelleren og utstyrt med helt ny grafikk som – ganske underlig, fortalte om alle tjenester Italdesign tilbyr. Jeg trodde ikke det var nødvendig for denne Folkevogn-filialen som skal være designernes lytterpost i bilverdenens designhovedstad.

Zagatos mektige Maserati-monster var der, i rødt, selvfølgelig, og med klare assosiasjoner til Stirling Moss og et mislykket Le Mans forsøk.

Rinspeed bidro med sin Etos som de hadde vist på CES tidligere i år, og Falcarto, en fersk tysker fra noe som heter Halcon SuperSport er noe jeg ikke har sett før.

Kompakt design, virket ganske målbevisst der den sto, med 4-liters V6 og rundt 600 hester tror jeg. Definitivt i den seriøse delen av skalaen. Denne skal dere få høre mere om.

Ferrari-paraden
I Essen tok de også Ferraris neste runde år med i Showet. Selv om myten ikke fyller 70 før neste år, hadde de en bred presentasjon som startet med en Alfa Romeo 6C og en 8C – begge fra 30-åene da Ferrari var ansatt av Alfa.

Og så fikk vi en herlig blanding, fra 166 MM og noen av 50- og 60-talls klassikerne, til biler som Testarossa, F40, F50, Ferrari Enzo og oppgjennom til en 430 Challenge, en 312 B3 periskop F1 fra 1974 og en F399 som Michael Schumacher hadde kjørt.

Men heldigvis også mer beskjedne innslag. En tyskbygd to-seters Topolino og en Chevrolet Monte Carlo som rosa og blå Low Rider tilhørte hver sin ende av favorittene mine, og jeg sier ikke nei takk verken til en sliten Horex fra 20-årene eller en Münch med NSU TT-motor mellom de to hjulene jeg – de er også med på å trekke opp show-kvaliteten.

Søndag kl. 18 stenger dørene, det er med andre ord god tid til fremdeles å få Essen-utstillingen med seg. Rekker du det ikke har du visse muligheter til å forstå litt av stemningen og litt av utvalget med hjelp av disse bildene.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside