Vi kan jo begynne med den som ikke er fullstendig sprø, nemlig deres e-Racer. Akkurat den tok Toyota så alvorlig at den ble presentert av sjefen selv, Akio Toyoda. Men vi fikk ikke vite mer enn at denne skulle representere «moro-å-kjøre-bil-elementet for fremtiden».

Spesifikasjoner? Ikke antydninger – men hvem trenger akselavstand på nærmeste millimeter for å drømme?

En flat to-seter der dere sitter i tandem, der det er masse muligheter for autonomi, men altså også kjør-selv-glede. Og dersom du ikke gidder kjøre selv, kan du sitte der og oppleve deg selv på verdens racerbaner takket være «spesielle digitale ruter» - det høres ut som et AR-opplegg.

Resten er også sprøtt. En video av bilen viser slett ikke den, men en dame på badet som pusser tenner og åpner en meny der hun velger dekk-kvaliteter, og så velger hun seter og så velger hun kjøredress.

Når hun har bestemt seg for hvordan hun skal se ut i dag blir kroppen hennes scannet, og så sprøytes den riktige drakten på en dokke – klar for vår heltinne til å påføre seg når sprøyteprosessen er ferdig.

(saken fortsetter)

Skikkelig speisa. Det som imidlertid er konkret, men like ubegripelig, er at Toyota, noen dager før Tokyo-åpningen, registrerte e-Racer som varemerke i USA. Det skal brukes på «kjøretøy, apparater for bevegelse på land, til vanns eller i luften».

Det hører med til akkurat den historien at et av AR-programmene i bilen viser nettopp racing under havets overflate!

Siden ikke dette er vilt nok kan vi bevege oss til den virkelige mikro-avdelingen. Og hvis vi skal gjøre noe som helst forsøk på å tolke den, få det hele ned på jorda, må budskapet være at Toyota ser fremtidens person-mobilitet som en mellomting mellom dagens – riktignok i en mye mer rasjonell og effektiv versjon – og en form for personaliserte mini-pod’er.

Men sopelime er kanskje i sterkeste laget?

De viste virkelig en e-Broom der, men om den kan fly gjennom luften og frakte hekser mens den gjør, det aner jeg ikke. Det eneste som antydes i beskrivelsen er at dette er en mobilitetsplattform som forener menneske og maskin slik at brukerne kan glede seg over en ny form for mobilitet.

Ta den du!

e-Palette er grei nok, den har vi vist før. Minibusser, autonome, som ikke bare kan brukes til transport, men også som samlingspunkter der likesinnede kan dyrke sine hobbyer (!) eller de kan brukes som mobile butikker eller som rullende postutleveringer.

Da har jeg større problem med micro-Palette. Dette er en liten robot som skal levere ikke bare pakker, men også de følelsene som følger med dem. «Her menes det at fremtidig distribusjon skal inneholde en følelsesmessig dimensjon». 

Jeg er glad dette kommer etter min tid.

Det var to roboter på området også. Den ene, T-HR3 het den, hadde vel ikke akkurat det helt store transportbudskapet – den kunne nemlig spille SteinSaksPapir samtidig som den kunne bevege kroppen sin synkront med din. (Men hvorfor?)

Den andre, derimot – som også hadde et meget greiere navn: HSR – hadde den fantastiske evnen at den kunne gjenkjenne en gjenstand, for eksempel en vannflaske, gripe den og transportere den til bruker.

For alt jeg vet er dette avansert.

e-4me har jeg også problemer med å oppfatte. Beskrivelsen sier «en enseters transporttjeneste med en grad av luksus. Denne gjør det mulig for passasjeren å nyte forskjellige servicetjenester mens de nærmer seg bestemmelsesstedet (og så kommer det): uten å behøve å bekymre seg om andre».

Forklaring, please.

e-Trans er et kjøretøy for bildelingstjeneste, det så ganske bra ut i svart og gull. Beskrivelsen her er at den kan transportere folk komfortabelt samtidig som den kan frakte masse gods. For meg høres dette ut som en Van.

Men det som forstyrrer litt er illustrasjonen der det ser ut som om en robot-koffert triller seg selv nedover en rampe ut av hekken på bilen. Enda et autonomt element i samlingen?

Vi nærmer oss slutten nå.

Først med e-Chargeair. En dings på hjul utstyrt med batterier og et kabelløst ladesystem som kan forsyne andre batterielektriske biler med strøm – mens de kjører. 

Vi har sett refueling av F-15 Super Eagle, men dette er nytt.

Og ikke bare kan den gi andre biler pupp, den kan også forsyne hele byen med strøm – i hvert fall med den den har lagret i øyeblikket. Dessuten er den utstyrt med en luftrenser og WiFi!

Det siste innslaget har jeg også store problemer med.

e-Care heter den og er ment for fremtidens medisinske undersøkelser og bruker (dette oversetter jeg direkte, skjønner ikke et kvekk), «ansiktsgjenkjenningsversjonen av SteinSaksPapir (hva er det med denne SteinSaksPapir egentlig?). Denne mobilitetstjenesten gjør det mulig for deg å snakke med legen mens du er underveis, og det kan også gjennomføres en medisinsk undersøkelse av deg på vei til sykehuset. Dette kjøretøyet kjører der det er behov for det, inkludert kundens hjem eller andre destinasjoner»!

Dette gir jeg opp. Jeg tror jeg skal ta for meg sopelimen en gang til.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside