Året etter at vi startet BIL var jeg på historiens første Retromobile i Paris. Arrangert av en ihuga klassisk-fan, Serge Pozzoli, med debut i 1976.

Den skjedde forholdsvis utendørs, like ved Bastillen, og var en enorm suksess. Cirka 3000 tilskuere.

Nå arrangeres Retromobile i de samme hallene (ikke like mange, riktignok) som den virkelige bilutstillingen – det er aldri mindre enn 100.000 besøkende. Og, vær ikke i tvil, dette er hard business.

Dessuten er det altså selskapelighet. Kvelden før åpning er det invitasjon til omtrent hver eneste stand.

Fra de store auksjonsfirmaene som bruker Retromobile til å kvitte seg med et antall biler til to-sifret millionbeløp (i euro) og Citroën som inviterer masse folk for å innlede starten på et årelangt 100-års selskap (med Citroën-sjefen selv, Linda Jackson, i spissen for et velsmurt PR-opplegg) og ned til småklubbene som har med sine spesialiteter og har invitert alle medlemmene til en hyggelig før-åpning.

Dette går fra meget høy champagneføring med Lamborghinier i bakgrunnen, til bondepølser og en lokal vin i baksetet på en gammel de Dion.

Noen biler er bedre enn da de var nye, noen har aldri vært gamle noen gang, men ser ut som parodier av en guttedrøm om gammel sportsbil (et nystartet selskap som heter DeVinci), og noen biler er akkurat som de skal være – kjærlig tatt vare på, i skikkelig bruks-stand.

Og alle andre tilstander du kan tenke deg.

Men fra i dag var det en skikkelig utstilling. Jeg har ikke muligheter for å ta deg med på alt, men de bildene jeg har lempet over til redaktør Ringen burde kunne gi deg et lite inntrykk av mangfoldet. For meg er høydepunktene etter de første tre kveldstimene:

• En enstående samling Bedelia. En merkelig fransk sykkelbil fra rundt første verdenskrig, litt Morgan-aktig, men med fire hjul. Og beltetrekk. Men det merkeligste – passasjeren plassert langt foran, nærmest ulykken, og sjåføren på en trone bak. Her har vi 14 av de 18 som fremdeles eksisterer.
• En Berliet, 15 meter lang, fem meter høy og fem meter bred, spesielt bygget for Sahara.
• Feiring av Mini 60 år, med Mini på Mini på Mini … og uansett hvor glad jeg er i Mini, når jeg har sett Mini nummer 14, begynner det liksom å bli nok.
• En feiring av 100 år med Gnome & Rhone som er meget mer enn motorsykler, men også flymotorer, og de har sågar vært innom den lille Biscooteren til Voisin.
• En Mercedes 300 SL der hekken var slått skikkelig inn. Jeg tror den var der for å fortelle om lumske svingaksler og plutselig overstyring.
• Citroën 100 år, selvfølgelig, men i enda større grad et kjempestand med alternative karosserier til Citroëns radikale DS. Bortsett fra cabrioletene var de alle sammen egnet til å gi elskere av DS-design hulkende sammenbrudd.
• En fantastisk Lancia-samling hos en av kontinentets beste klassisk-bil forretninger, Lukas Hühnle.
• En samling gamle de Dion – og da mener jeg gamle. 110 år og eldre. Ta en titt på hekken og du er plutselig ikke i tvil om hva en de Dion bakaksel er.

Og så var det selvfølgelig de enkeltstående juvelene. En Invicta Black Prince som plutselig har dukket opp. En Diatto som man kan se på som forløperen til Bugattis Royale. En Sigma Le Mans-type bil fra 1920-tallet. Tre Serenissima hos Artcurial (Tre? Ante ikke det var bygget så mange!).

Altfor mye å fordype seg i til å kunne gjengi detaljene i løpet av en sen kveldstime.

Men jeg håper bildene gir et visst inntrykk. Utstillingen holder åpent til og med søndag. Det pleier vel å være en 5-600 norske besøkende her, og det skulle ikke forundre meg om det blir enda flere i år.

Det er kjapt gjort, hvis man er to og har en bil som holder, å komme seg ned hit. Og så kan man jo gjøre som så mange andre har gjort, ta med seg 10.000 kroner ekstra og kjøpe en underlig haug som man kjører hjem.

Forresten: det er en egen avdeling med bruktbiler – ingen skal koste mer enn 25.000 euro. Der finner du alt fra Rolls til 2CV.

Og de nye reglene som later til å bli gyldige, med 20 år gamle bruktimporterte biler uten engangsavgifter, gjør jo egentlig denne avdelingen til en av de mest interessante for oss norske i år.

Nå må jeg konsentrere meg litt. I førstkommende utgave av BIL vil du finne en litt mer fordypet omtale av årets Retromobile, og med små drypp fremover skal du få vite mer om enkelt-fenomenene på årets presentasjon.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside