Omslaget kan kanskje villede. Av en eller annen grunn er det et foto av en nydelig, rød Volvo P1800 der, og det er antydninger av europeiske reisemål der, og fra toppen av omslaget flommer det solstråler som ser ut som er hentet fra en Michelangelo illustrasjon til 1. Mosebok 1.3 («Og Gud sa: Bli lys. Og det ble lys» – så slipper du å slå opp).

Dessuten er undertittelen «Bilturer i Europa».

Overfladisk kan du nok si at det er det det handler om, men det handler mye mer om å glede seg over å kunne glede seg over bilturer i Europa.

Jeg er nettopp kommet hjem fra 60 timers tur fra Barcelona – det er helt sprøtt alt jeg kunne glede meg over underveis. Og i ettertid gledet jeg meg ekstra over alt jeg kunne glede meg over da.

For eksempel:

Dørgende trøtt, parkerte hos en champagneproduserende kompis og så høre datter’n hans, hun har så vidt begynt å utdanne seg til ønolog, si at hu skall næggu ikke dyrke økologisk vin, hun skulle bruke kjemikalier til å kverke de jævla lusene!

Deilig å høre da, og enda deiligere å tenke på i etterkant – og absolutt av den typen du ikke opplever når du kjører fly.

Det er dette Næss beskriver.

Han gjør det veldig klart i forordet: «Det er ikke lengden, hastigheten eller omfanget som avgjør om kjøregleden kommer. Bevegelse er nært forbundet med følelseslivet – ordet for bevegelse og følelse er det samme på latin: emotere, og kjøregleden er en måte å prøve ut friheten ved den åpne veien».

Men så skriver han videre at boka beskriver de mest spektakulære, grommeste og vakreste veiene Europa har å by på.

Akkurat der er jeg monumentalt i tottene på ham. Bortsett fra Andermatt-sløyfa er det et par tusen andre kilometer jeg kunne tenke meg som første-alternativer til hans.

Men det er jo nettopp det som også gjennomsyrer boken – den gleden du finner ved å kjøre, det er din glede, den er ikke definert av veinummer, stigninger eller bestemmelsessteder.

Blant de mange bonuspoengene i denne beskjedne trykksaken, er alle de innskutte assosiasjonene.

Han hopper og spretter fra den ene tankebanen til den andre. Fra William Golding som skrev Fluenes herre, til Sigberg Ramsauer – en av de mer utspekulerte bødlene under 2. verdenskrig.

Poenget, slik jeg oppfatter det og i hvert fall er hjertens enig i (selv om det kanskje ikke var slik han mente det), er at det gjør ikke noe å ha lest seg opp på det landskapet man skal kjøre gjennom. 

Det gjør ikke vondt å kjenne den ganske sære historien til Rilke og Nietzsche-venninnen Andreas-Salomé hvis man er i nærheten av Ronda, eller kunne noe om hvordan og hvorfor grevinne Hemma av Gurk krysset her for 1000 år siden, når du kjører over Loibl-passet.

På den annen side summerer han opp masse av essensen i kjøregleder når han skriver: «For meg blir det en invitasjon til å slippe å tenke».

Det sier seg vel egentlig selv at en som skriver «Den velstående briten med semskede Louis Vuitton-sko lener seg igjen mot sin senkede, rødhvite Porsche 911 GT3 og utbroderer nok en gang rundetidene sine. Armene i kors, hvit SuperDry-piquet, gullkjede rundt halsen, svær i kjeften. At han ikke går lei …» er min mann.

Eller enda bedre denne: «… den polyfoniske og svært høylytte leken med gasspedalene tydet heller på at dette var en gjeng med uforskammede rikinger som luftet kjæledeggene sine og tok flere bilder av seg selv enn av landskapet… Det er for mange high fives, blanke solbriller og treningsstudiomuskler i lufta … Å suse rundt i disse bilene bare for å skryte av det grenser til misbruk av veien…»

Forfatteren er sosiolog, jobber ved Høyskolen i Kristiania, Institutt for ledelse og organisasjon, der han er Førsteamanuensis i kvalitativ metode og emneansvarlig for bachelor og master i ledelse.

Men allikevel forbausende (?) gode kunnskaper om bilbransje (lang historie om Bob Lutz hos BMW for eksempel) og med et gledelig stort erfaringsutvalg fra bilfloraen, A4, GT68, M4, Range Rover, Opel Cascada – blant mange bilgledebiler han beskriver, så her får også bilfolket litt ekstra påfyll.

Fagkunnskapen hans bør imidlertid ikke komme overraskende: mannen er hjælpemeg doktor i rally.

«Sociology of the FIA World Rally Championship» heter doktoravhandlingen som han gjorde på Universitet i Oslo i 2014. 

Jeg bør kanskje lese den en gang. For jeg har tidligere vært gjennom hans herlige «Forbedringsindustrien - et oppgjør med prestasjonskulturen» der han hudfletter selvrealiseringstendenser og peptalks og kurs og «å bli den beste versjonen av deg selv» - samtidig som han underholder.

Og med en ny, mersmak, leseopplevelse fra denne skribenten, ser jeg ikke bort fra at Rallyavhandlingen blir den neste – men imens skal jeg ut på en kjøregledefylt biltur igjen.

Kjøregleder

• Av Hans Erik Næss
• Cappelen Damm AS
• ISBN 978-82-02-58365-1
• 144 sider i tilnærmet A5 format
• Pris (veil.) kr.299,-
• Finnes også som e-bok. Ideelt utgangspunkt, ikke èn illustrasjon!

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside