Jeg var i Milano og fant endelig veien ut til Fondazione Pradas imponerende kultursentrum i et av de mange nedkjørte industriområdene som er i ferd med å blomstre opp som noe helt annet i den byen nå.

Et fantastisk anlegg, gammel fabrikk som er bygget på av OMA – et arkitektfirma ledet av Rem Koolhaas – godt ikke alle løper til Renzo Piano når de skal ha bygget et monument over seg selv og den kunsten de har samlet.

Ta forresten en titt på det som er i ferd med å bli bygget på det imponerende Kistefoss-anlegget til Christen Sveaas. En kunsthall som bygges over Randselva, tegnet av det danske arkitektfirmaet BIG og bygget av en annen danske, entreprenøren Bladt Industries. Dette kommer til å bli en annen kulturperle når den åpner i juli neste år.

Nevnte jeg at livet kan da ikke være BARE bil?

Jeg var altså der for å se på en kjempeutstilling: POST ZANG TUMB TUUUM het den.

Du trenger forklaring på den også? 

Zang Tumb Tuuum var et ganske fritt dikt som futuristen Filippo Tommaso Martinetti skrev i 1914, men akkurat disse ordene dukket opp i mange andre sammenhenger også. Som tittel på en bok og omslag på blader blant annet. 

Ifølge Martinetti kom den Futuristiske ideen til ham i 1908 etter at han krasjet med sin Fiat og gikk på hue i grøfta. Det Futuristiske Manifest ble trykket på forsiden av franske Le Figaro 20. februar 1909 – og dermed fikk vi en ny kunst&kultur-retning i Europa.

Som satte store spor etter seg – og det var det denne utstillingen handlet om, det som hadde skjedd etter Zang Tumb Tuuum og frem til andre verdenskrig.

Selv om det tok fem timer å komme gjennom denne, var det litt tid til overs for å besøke den delen av anlegget som heter Atlas. Et høyt tårn med et par hundre kvadratmeter utstillingsflate i hver etasje. 

Der ble det som vel er det mest viste kunst-objektet på Instagram i sommer, Carsten Höllers Upside Down Mushroom Room montert. Men jeg var bare på tur igjennom og hadde ikke tenkt å bruke masse tid i noen av etasjene.

Vi snakker noenogtredve grader og, egentlig, et seriøst tilfelle av kulturoverload.

Og så ble det bråstopp allikevel.

Tre identiske, aldeles nydelige, røde og hvite 1955 Chevrolet Bel Air to dørs Hard Top Coupé.

Bel Air Triology heter installasjonen, og kunstneren er en amerikaner, Walter De Maria.

Nå er dette selvfølgelig mer enn tre nydelig restaurerte Chevroleter – her har kunstneren innført tre av de elementene han har jobbet masse med: kvadrat, triangel og sirkel.

Akkurat her har han mekket tre tolv fot lange stålstaver med disse tre formene, som stikker ut i begge ender - omhyggelig tredd gjennom for- og bakrute.

Spør ikke meg, jeg var bare forholdsvis overveldet.

For det er et eller annet med disse klassiske, minimalistiske tre-dimensjonale formene som når de kombineres på denne måten med de ganske barokke bilene skaper en interaksjon som gjør det hele ganske aktivt.

De Maria har gjort andre morsomme ting – Mile Long Drawing, for eksempel, der han malte to parallelle, hvite linjer over en av de salte sjøene i Mojave-ørkenen. En mile lang, selvfølgelig.

Eller Lightning Field fra 1977 der 400 staver i rustfritt stål er satt ned i et nøyaktig mønster i en fjern ørken i New Mexico

Da han hadde gjort seg ferdig med Bel Air triologien, det tok ti år, satte han i gang med et nytt prosjekt: Truck Triology. Tre identiske 1950 Chevrolet pickuper – men her hadde hver truck alle de tre geometrisk formede stavene stående vertikalt på planet.

Dette verket måtte andre fullføre etter hans død. Den er forresten også litt av en historie.

I 2013, 77 år gammel, dro han til California for å feire morens 100 års dag. Der fikk han et hjerneslag som han døde av. Moren levde flere år etterpå.

De av dere med litt sjelden vinyl i hyllen vil kunne finne ham der. I 1965 begynte han med trommer i en gruppe som het The Primitives. Der fant du blant annet Lou Reed og John Cale, en gruppe som (det visste du vel, i hvert fall?) morfet over i Velvet Underground og rock ble aldri hva det kunne vært.

Du kan høre de to Primitives-perlene The Ostrich og Sneaky Pete på for eksempel YouTube.

Som jeg sa, livet er da ikke bare bil, men biler dukker forbausende ofte opp allikevel.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside