– Jeg ser fortsatt hvor viktig det er at folk bruker bilbelte, uansett hvor fort de kjører. Dette er vårt viktigste middel til å hindre eller redusere skader i kollisjoner. Egentlig burde vi hatt firepunkts belter, slik de bruker i rallybiler – det er alle sikrest. På andreplass setter jeg hodestøtte, justert i riktig høyde, slik at senter av bakhodet treffer eller er på høyde med senter av hodestøtten, sier Lereim.

Firepunkts rallybelte 

Han prøvde selv å få firepunkts rallybelte i sin nye Mercedes E-Klasse, men bilfabrikken sa at det ikke lot seg gjøre. Saab på sin side eksperimenterte for rundt 10 år siden med slike belter, men satte det aldri i serieproduksjon.

Lereim har klare oppfatninger av hva som fortsatt både gjøres og kan gjøres for at nye biler blir sikrere både for dem som fører, passasjerer og myke trafikanter:

Personbiler av alle merker er nå i ferd med å få støtfangere i samme høyde fra bakken, og dette er et godt sikkerhetsmoment i kollisjoner mellom personbiler. Støtfangere eller annet på møtende bil som treffer din bil høyt, er et klart faremoment for økte personskader.

Skrånende panser 

Fotgjengerbeskyttelse er et viktig moment i kollisjonstester. Panseret på mange personbiler er nå ofte mer skrånende enn før, det reduserer de kraftige skadene noe ved påkjørsel eller kollisjon mellom myk og hard trafikant.

Det er neppe lenge til vi får se utvendig kollisjonspute på personbiler. En del bilfabrikker har testet dette i lengre tid. En slik pute vil dempe støtet kraftig ved påkjørsel/kollisjon mellom myk fotgjenger og bil.

Motorsykkelhjelmer med innebygd kollisjonspute og kjøredress med kollisjonspute i ryggen vil minske skadene på motorsyklister. Lereim er med i en internasjonal gruppe som jobber med bedre beskyttelse for alpinkjørere og utøvere av roadracing. Her kommer snart kjøredresser og andre klær med innebygd airbag.

Bruken av refleks er altfor dårlig i Norge. Bare 13 prosent av fotgjengere som blir påkjørt i mørke, har refleks. For barn og personer som driver aktiv trening er det stor fordel med refleks i barnas yttertøy og treningstøy for voksne.

ABS var begynnelsen 

Inggard Lereim var til stede på første presentasjon av bil med ABS-bremser i Norge, hos Biltilsynet på Risløkka i Oslo i 1978.

ABS eller blokkeringsfrie bremser var forløperen til antispinnsystemer og elektronisk stabiliseringssystem (ESP og lignende), også kalt antiskrens. Slik unngås ulykker i svinger, på glatt føre og i kritiske manøvreringssituasjoner.

Lereim har selv ultrafiolett lys og radarsensor på sin nye Mercedes.

– Jeg har sett nytten av å se folk langs veien i tett tåke – lenge før du egentlig behøver å bremse og lenge før du ellers ville oppdaget fotgjengeren. Utrolig bra, også når dette utstyret kan oppdage dyr i veibanen. Her har vi jo sett allerede at Volvo i løpet av et par år planlegger å lansere slikt utstyr, for å hindre kollisjoner med elg og andre større dyr, ulykker som årlig skjer i tusenvis på veier bare i Norge og Sverige, sier han.

I sin bil har trafikkmedisiner Lereim også blindsonevarsler som blinker når noen kjører forbi. Dessuten har han tretthetsvarsler med kaffekoppsymbol og lydsignal: Bilen registrerer at du begynner å kjøre annerledes, ujevnt eller på annen måte virker sliten og trett. Da kommer varselet! Mercedesen hans har også «vinglevarsler» i rattet. Den varsler hvis du skifter kjørefelt uten blinklys eller du kjører på eller over kantlinjen på veien.

Til slutt sier Inggard Lereim: Brannslokker bør alle ha i sin bil, den kan hjelpe andre om det ikke brenner i din bil. Hammer/ruteknuser bør også alle ha i sin bil, da kan du hjelpe folk å komme ut av en bil hvor kollisjon har ført til at dørene har kilt seg fast og folk ikke klarer å åpne dem.

Et utstyrshav å velge i

Det er ikke vanskelig å velge ekstra utstyr for både 50.000 og 100.000 kroner til en ny familiebil, hvis du vil ha ”full pakke”. Dette kommer både sikkerheten og komforten til gode – og ikke minst bruktbilprisen.

Det er utrolig mye sikkerhetsutstyr å velge i når du bestiller ny bil. Men når eksperten på trafikkskader Inggard Lereim sier at beltene og hodestøttene fortsatt er viktigst, så er jo de med som standard utstyr i enhver bil du kjøper i dag – ny eller brukt.

Heldigvis har mange av bilfabrikkene sørget for å samle sikkerhetsutstyr i en del såkalte pakkeløsninger. Vi har sett nærmere på hva du kan få til en Volvo V60, en av Norges mest kjøpte familie- og firmabiler i fjor – hva det koster om du velger en pakkeløsning eller kjøper utstyret enkeltvis.

Sikkerhetspakke 

En såkalt «Driver Support»-pakke til Volvo V60 tilbys på den norske importørens prisliste for 17.900 kroner. Da får du adaptiv cruisekontroll, avstandskontroll, blindsonevarsling (så du varsles når noen kjører forbi deg),

Driver alert-kontroll (som varsler hvis du blir trett eller kjører ujevnt), filvarsler som sier fra hvis du bytter kjørefelt uten blinklys eller kjører over kantlinjen på veien, fotgjengervarsling med full autobrems, kollisjonsvarsler med full autobrems og såkalt kø-assistanse på biler med automatgir.

I tillegg kan du få ryggekamera for 6900 kroner. Videre får du det såkalte «Volvo On Call» nød- og assistansesystem inkludert parkeringsvarmer via SMS og sporing av stjålet bil for 7500 kroner med tre års fri bruk. Systemet fungerer i minst 10 år eller lenger, avhengig av dekning, lover fabrikken.

Dyrere 

Hvis du velger å «plukke» utstyr enkeltvis fra prislisten, blir det som regel dyrere enn med pakkeløsninger. Dette gjelder alle bilmerker. 

I Norge velger nybilkjøperne ofte de dyreste og mest velutstyrte modellvariantene, og da får du som regel med svært mye utstyr som standard. Det gjelder for eksempel xenon hovedlys, regnsensor, ryggesensor, cruisekontroll med fartsbegrenser samt komfortutstyr som elektrisk justerbart førersete, elektrisk innfellbare speil, eventuelt med bakkebelysning og tilt ved rygging.